Initiativ for etisk handel

Ble kåret som etikkversting

Helse Sør-Øst valgte å fortelle åpent i media om sine etiske utfordringer for å styrke den interne forankringen rundt det påbegynte arbeidet med etisk handel.

Helse Sør-Øst
Helse Sør-Øst
Om virksomheten: Helse Sør-Øst RHF er den statlige helseforetaksgruppen (av fire) som er størst i landet og har ansvar for spesialisthelsetjenestene i Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder med til sammen 2,9 millioner innbyggere. De har hovedkontor på Hamar. Foretaksgruppen har gjennomsnittlig 77.600 ansatte, og en omsetning på cirka 70 milliarder kroner. HSØ kjøper varer og tjenester for mer enn 23 milliarder kroner årlig. Helse Sør-Øst tegnet medlemskap i IEH i februar 2009.

Mål

Helse Sør-Øst ønsket å styrke den interne forankringen av etisk handel arbeidet.

Bakgrunn

Rapporten «Offentlig etikkløshet. Om mangel på etiske retningslinjer i offentlige anskaffelser» fra Framtiden i våre hender (Fivh) i 2008, viste at Helse Sør-Øst (HSØ) kom svært dårlig ut og at de ikke brukte etiske retningslinjer i sine anskaffelser. Karin Leffler i Fivh sa etter rapportlanseringen blant annet at «Etikk skal ikke være basert på tilfeldigheter og noen få ildsjelers etikkengasjement, men må nedfelles i sentrale strategier og vedtekter». Lefler sa også at «Helse Sør-Øst spiller russisk rulett med arbeidernes ve og vel når de gjør anskaffelser uten å kreve at arbeidernes rettigheter skal ivaretas».

Helse Sør-Øst hadde på det tidspunktet begynt å jobbe med etisk handel. Å bruke ekstern kommunikasjon, ved å fortelle til media om brudd på arbeids- og menneskerettigheter ved produksjon av sine anskaffelser, var et bevisst og strategisk valg for å bygge den interne forankringen rundt det påbegynte arbeidet med etisk handel. Ansettelsen i 2009 av Grete Solli, spesialrådgiver med spesielt ansvar for samfunnsansvar inkludert miljø, etikk og etisk handel, ble en viktig driver i denne prosessen. I 2010, etter tips fra HSØ, kom blant annet saken i Aftenposten om at «tekstilarbeidere i India bryter loven i produksjonen av norske legefrakker. Nå krever Helse Sør-Øst orden i sysakene».

Hva de gjorde

HSØ brukte i starten mye tid på å videreformidle informasjon internt hvilket arbeid som var satt i gang og hvilke utfordringer de hadde. I en så stor organisasjon kan det være vanskelig å få budskapet ut til alle ansatte. Egne saker ble skrevet og sendt helseforetakenes kommunikasjonsavdelinger og satt inn i internblader, på intranett eller lignende og forsøkt solgt inn til fagblader som “Sykepleien” og ”Tidsskift for Den norske legeforening”. De etiske retningslinjene for innkjøp ble revidert på denne tiden og etisk handel ble et viktig punkt der. I jobben med å implementere de etiske retningslinjene, ble etisk handel løftet fram som et nytt, viktig punkt. Implementeringsplanen inneholdt e-læringskurs, foredrag, brosjyrer m.m. til alle ansatte, men med hovedvekt på ansatte med innkjøpsfullmakt.

Grete Solli, ofte i samarbeid med Pia Trulsen fra Sykehuspartner, brukte blant annet mye tid på å fortelle historier etter fabrikkbesøk, vise fram bilder på storskjerm og levere saker og foredrag til ulike ansattgrupper i Helse Sør-Øst og levere stoff til aviser. Det ble også arrangert seminarer og kurs for leverandører. Nettsidene til Helse Sør-Øst og Sykehuspartner er flittig brukt av leverandører og ble av HSØ brukt mye i kommunikasjonen med disse.

Kommunikasjonsstrategien har hele tiden vært støttet av toppledelsen, og ledelsen har også snakket i media om hva innkjøperne har fått til, som et ledd i dette. Det har ført til at innkjøpere som har jobbet lokalt har tenkt at dette også angår dem, og at innkjøp har fått en mer allmenn og viktig interesse.

Hva de har oppnådd

Implementering av etisk handel i innkjøps- og logistikkavdelingen har bidratt til at innkjøp og logistikk blir sett på som svært interessant for flere. Dette igjen har bidratt til å bygge en stolt kultur blant innkjøperne som har spredt seg oppover i ledelsen og nedover til andre ansatte. Innkjøperne ser at de ikke er uvesentlige bidragsytere for å bygge HSØ sitt omdømme. For særlig ledelse og styre er dette en viktig driver, sammen med kvalitet og sikkerhet (se neste avsnitt). Det er også et mål i seg selv at det skapes faktiske forbedringer, slik god-praksis saken med den tyske leverandøren B. Braun blant annet viser. Også innkjøpsavdelinger på lokale sykehus som anskaffer egne varer (Sykehuspartner anskaffer regionalt), har fått etisk handel-opplæring blant annet gjennom e-læringskurs, dagskurs i regionen og kurs hos IEH.  Etisk handel har blitt en del av organisasjonskulturen i HSØ. Dette ser man for eksempel når administrasjonen skal kjøpe gaver til de ansatte eller foredragsholdere, der man bestreber seg etter å lete fram etisk forsvarlig produserte gaver. Helse Sør-Øst sitt omdømme har gått fra å være etikkversting til å bli best i klassen.

Hva de har lært

Å kommunisere eksternt om sine utfordringer, kan skape store og nyttige bevegelser internt når det gjelder å få forankret etisk handel og hvilket ansvar man har som en offentlig helse-institusjon som på mange måter lever av å levere etiske tjenester. Eller slik adm. dir. Cathrine Lofthus skriver i årsrapporten for 2014: «Vårt ´sørge for-ansvar´ er å hjelpe våre pasienter til en bedre helse og det er naturlig for oss at vi også skal jobbe for ikke å ødelegge helsen til arbeidere som produserer de produktene vi er helt avhengig av.»

Det å gå åpent ut, for eksempel når man oppdager brudd på menneskerettigheter i leverandørkjeden, er risikabelt dersom det ikke er godt forankret i en kommunikasjonsstrategi som er støttet av ledelsen og der ledelsen kan følge opp med gode svar til media, eller andre henvendelser fra interessenter. Men åpenheten er verdt risikoen: den skaper stor oppmerksomhet fra egne ansatte (økt stolthet og kunnskap) og fra leverandører (skjerpet aktsomhet på området).

HSØ har også erfart at etisk handel-fokus og kontroll på leverandørene kan virke inn på kvalitet (færre reklamasjoner) og dertil sikkerheten. Målet for HSØ er å være landets ledende helseinstitusjon innen samfunnsansvar. HSØ er bevisst sin rolle, og ønsker å følge opp og skape forandring. Dersom ikke de evner å følge opp, vet de at dette kan ødelegge for omdømmet.

Neste skritt

Etter to års arbeid med et OFU-prosjekt (ordningen for forsknings- og utviklingskontrakter), blant annet støttet av Innovasjon Norge, lanserte Helse Sør-Øst RHF våren 2015 sitt nye verktøy «Fairplay», utviklet i samarbeid med Factlines, for leverandøroppfølging og innkjøp av varer produsert etter etiske retningslinjer. Nå skal det jobbes for at dette tas i bruk på best mulig måte i innkjøps- og logistikkavdelingen. Dette skal tas i bruk både for å kvalifisere leverandører, følge opp leverandørkjeder og til å gjøre kvalifiserte risikoanalyser i leverandørkjedene.