Initiativ for etisk handel

Morgendagens vinnere er bedrifter med god vannforvaltning

Investering i vannbesparende tiltak kan gi god avkastning, viser forskning.

På søndag retter Kirkes Nødhjelp søkelyset mot vann i årets TV-aksjon. Tematikken og problemer knyttet til vann i industrien er ikke ukjent for IEHs medlemmer, uavhengig av sektor.  I The Guardian fra september, skisseres en rekke sentrale punkter om vann i tekstilindustrien. Punktene ble identifisert etter en diskusjon blant eksperter om hvordan moteindustriens bruk av vann kan skje på en bærekraftig måte, i møte med et klima i sterk endring og stadig økende konkurranse om knappe globale vannressurser.

1. Vann er sentralt for bærekraftig utvikling 

Globale ledere, bedrifter og organisasjoner jobber for tiden sammen med FN fram mot nye bærekraftige utviklingsmål (Sustainable Development Goals, SDG), som skal erstatte milleniumsmålene (MDG) når disse går ut i 2015. Rami Abdelrahman, programkoordinator for Sveriges «Textile Water Initiative», mener at en egen SDG vann er avgjørende for å lede verdenssamfunnet – inkludert selskaper – mot en mer bærekraftig vannforvaltning.

2. «Metningspunktet» blir tatt stadig mer på alvor 

For moteindustrien er tilgangen til vann avgjørende. Bomullsdyrking, tekstil-farging og etterbehandling er alle vannkrevende prosesser. Vannforbruket er antatt å øke med 50 prosent i tidsrommet 2007-2025 i utviklingsland, og 18 prosent i den rikere delen av verden. Det er en økende bevissthet i bransjen om de potensielle utfordringene som kommer fra økt konkurranse om verdens begrensede vannressurser.

Også investorer har fått øynene opp for sammenhengen mellom økende press på verdens vannressurser og finansiell risiko for næringslivet. Cate Lamb, leder av CDP sitt vannprogram, gjestet Oslo Water Initiative 14. oktober. Hun fortalte at 573 investorer som forvalter porteføljer for til sammen 63 milliarder dollar, nå støtter opp om CDPs vannprogram. Programmet tar sikte på å få selskaper til å analysere og rapportere på vannbruk og -risiko i egne operasjoner og leverandørkjeder. Lamb sa også at investorer i stadig større grad etterspør informasjon om selskapers vannhåndtering før de plasserer sine investeringer. 

Bekymringene for vannknapphet er omsatt til samarbeid mellom næringsliv, fagmiljøer og sivilsamfunn. I Bangladesh, gjennom «Partnership for Cleaner Textile» (PaCT), samler innkjøpere, fabrikker og tekniske spesialister seg for å forbedre prosessene som bruker vann innen tekstilsektoren. «The Better Mill Initiative» i Kina fokuserer på løsninger for bevaring av vann og energi, minske forurensning og begrense bruken av kjemikalier. Dette arbeidet begynte som et samarbeid mellom Solidaridad og H&M, og har siden involvert andre britiske merker som C&A, Primark og New Look

I Sverige er Stockholm International Water Institute (SIWI) og rundt 30 svenske merker i gang med et samarbeid der de skal vurdere vannrisiko i leverandørkjeden, og utvikle retningslinjer for bærekraftig vannforvaltning i tekstilproduksjon.

Men det er fortsatt store utfordringer som står uløste. Cate Lamb peker i artikkelen fra The Guardian på forskning som viser at vannrelaterte problemer står lavt på agendaen for næringslivsledere på tvers av alle sektorer. Få selskap forstår sitt eget risikobilde knyttet til vann, og overser dermed også mulig finansiell risiko.

Også IEH-medlem H&M peker på viktigheten av å forstå eget risikobilde knyttet til vann for å kunne håndtere utfordringer på en meningsfull måte. Felix Ockborn fra H&Ms bærekraftavdeling fortalte på «Oslo Water Initiative», hvordan H&M har klart å få en bedre oversikt over selskapets påvirkning på vannressurser. Sammen med WWF har de utviklet en vannstrategi. Gjennom kartlegging fant H&M ut at 86 prosent av forbruket er knyttet til produksjon av råvarer, særlig bomull. 7 prosent er knyttet til våtprosesser, kundenes klesvask står for 7 prosent av vannforbruk knyttet til H&Ms virksomhet mens salg av klærne ifølge H&M ikke medfører noe vesentlig vannforbruk. Denne informasjonen har gitt selskapet et godt grunnlag for å kunne sette inn effektive tiltak.

3. Det er lønnsomt for industrien å redusere sitt vannforbruk

I CDPs «Global Water»-rapporter fra 2013, fant de ut at nesten 60 prosent av 500 globale selskap allerede har erfart negative virkninger av uforutsigbar tilgang til vann. I 2011 for eksempel, etter flom i Thailand, ble det amerikanske selskapet Intel tvunget til å kutte sine inntektsprognoser med 1 milliard dollar. Gap ble på sin side tvunget til å kutte sin resultatprognose med 22 prosent, etter at tørke ødela store deler av bomullsavlingen i Texas.

Det er klare kostnadseffektive besparelser å hente ved å se på vann som bærer av energi, avfall og kjemikalier. Som Marieke Weerdesteijn, seniorrådgiver i den internasjonale NGO-en
Solidaridad, poengterer:

 ‒ Ved overdreven bruk av vann i tekstil-farging må vannet først varmes opp, flere prosesskjemikalier tilsettes og dette igjen krever en egen behandlingsprosess i renseanlegg. Når du legger sammen disse kostnadene, ser vi at investering i vannbesparende tiltak kan gi god avkastning.

Men først og fremst, mener Laila Petrie i WWF, handler det ikke om hvor mye man sparer i kroner og øre, men mer om merkevarens omdømme og om å sikre bedriftens konsesjon til å drive business

4. Vannutfordringer kan gi grunnlag for samarbeid

Når det gjelder vann, står motemerker overfor de samme risikoene på tvers av sine leverandørkjeder. Som Stuart Harker, administrerende direktør for «Business Enviromental Performance Initiative» (BEPI) påpeker, er det viktig med en inkluderende og pragmatisk tilnærming for å oppnå et mer bærekraftig vannforbruk vann-ambisjonene i bransjen. Den geografiske spredningen av produksjonssteder er lav, derfor kan ulike aktører ha stor nytte av å samarbeide på valgte prosjekter og prioriterte elveleier

5. Produksjonen bør bli værende der den er etablert i dag, i stedet for å flytte til G20-landene 

Noen hevder at storskalaproduksjon av tekstiler bør flytte til land hvor det er mer vann, flere former for ren energi og en infrastruktur for resirkulering av vann. 

Felix Ockborn fra H&M hevdet at spørsmålet bør bli sett på mer helhetlig. Tekstilindustrien har vært nøkkelen til økonomisk utvikling i mange land og er knyttet til spørsmål som jobbskaping og økonomisk selvstendighet. Selv om noen mindre merker flytter produksjonen tilbake til G20-landene, mener Cate Lamb fra CDP at store merker vil miste muligheten til å skape meningsfull handel dersom de flytter sin virksomhet. 

6. Det finnes alternativer til bomull som ikke krever like store mengder vann

Ifølge WWF, trengs det opp til 2.700 liter vann for å produsere bomull til en enkelt t-skjorte. «The Better Cotton Initiative» prøver å begrense miljøpåvirkningen ved å utdanne bønder til å kunne redusere vann og bruken av pesticider.

I mellomtiden har
Novozymes jobbet med å skape vannbesparelser i tekstilindustrien. Deres globale markedsdirektør, Peter Faaborg, sier at enzymatisk tekstil-behandling kan spare opptil 25 prosent av vannet som tradisjonelt brukes i bomull til tekstilproduksjon.

Likevel er bomull rangert i klasse E (minst bærekraftig) i «
MadeBY menviromental benchmark for fibers». MadeBY seniorkonsulent, Ariel Kraten, sier at bomull kan erstattes av CRAiLAR, en klasse B fiber som, i likhet med lin, kommer fra den raskt voksende lin-planten. CRAiLARs fibre blir forvandlet ved hjelp av et spesielt enzym tilsatt i spinningsprosessen slik at den oppnår de samme kvaliteter som bomull.

7. Resirkulering av vann er teknisk mulig, men fortsatt utøves dette i en for liten skala

Undersøkelser viser at kjemikaliene som blir igjen i vannet etter at produksjonen er ferdig, begrenser muligheten til å resirkulere vannet. Men merkevaren Levis har nylig gjennomført en prosess med en av sine kinesiske leverandører der 100 prosent resirkulert vann ble benyttet til å lage 100.000 par jeans. Det viser at det faktisk går an.

Imidlertid, vannregulering (eller mangel på dette) kan bli en avgjørende faktor før resirkulering av vann rekker å vinne fram blant flere. Marieke Weerdesteijn fra Solidaridad sier det er sannsynlig at reguleringer blir vedtatt fra myndighetenes side raskere i Kina enn i Bangladesh. Renere produksjon er en del av regjeringens politikk i Kina, sammen med en gradvis økning av vanngjenvinning i spesifikke sektorer.

‒ Vi er glade for at IEH- stifter Kirkens Nødhjelps retter søkelyset på hvordan man i samarbeid mellom næringsliv, organisasjoner og myndigheter kan jobbe med vann. Da kan vi sammen sikre en bærekraftig forvalting av stadig knappere vannressurser, sier daglig leder i IEH, Per Nitter Bondevik.

Water hub, The Guardian Sustainable Business, kan du lese mer om vann i industrien.